Vegdata.no vert lagt ned – men ikkje heilt ennå

Fremhevet

Alle drift- og statusmeldingar kommer på nvdbstatus.atlas.vegvesen.no.

Denne løsninga tilbyr også maskinintegrasjon og diverse metoder for å følge med på og få advarsler når det er driftsavvik på ditt favorittsystem.

Vi lager et helt nytt system for nyheiter og informasjon, men trenger mer tid før det nye er på plass på https://nvdb.atlas.vegvesen.no .

Innholdet på vegdata.no blir liggende i ro inntil det finner sin plass på den nye løsningen. I denne mellomperioden er det noe innhold som vi må ajourholde på vegdata.no For eksempel ajourholder vi sidene med nye datakatalogversjoner. Info om demo NVDB rapporter og datafangst blir også ajourholdt. Ellers holder vi vegdata.no-aktiviteten på et minimum.

Les meir om dei nye siden her:

Datakatalog 2.31 utsatt

Datakatalog 2.31, som var planlagt lansert 5.desember, er av ulike årsaker utsatt til 5.februar. Vi beklager kort varsel. Det er likefult aktuelt med en liten korreksjon av eksisterende 2.30 versjon 5.desember. En slik korreksjon vil ha med noen enkle utvidelser som er viktig å få med nå, men som samtidig skaper minst mulig «støy», f.eks legge til noen nye tillatte verdier for en egenskapstype. Det blir lagt ut nærmere informasjon om dette. Vi har også oppdatert plan for nye utgivelser i 2023. Denne oversikten finnes her:

Veg- og transportdatakonferansen 16-17. november 2022

Meld deg på Veg- og transportdatakonferanse i Trondheim

Veg- og transportrelaterte data har aldri vært mer aktuelle i samfunnsnyttige tjenester. For at bruken av disse dataene skal gi verdi, må de være sammenlignbare og ha kjent kvalitet. Alle leddene i verdikjeden fra innsamling og etablering av datasett til uttak og bruk, henger nøye sammen.

Konferansen for Veg- og transportdata ønsker å ta for seg deler av denne verdikjeden for å se behovene fra flere sider.

Meld deg på her!

Veg og transportdatakonferansen finner sted på: Scandic Lerkendal, Trondheim

For mer informasjon, påmelding og program: Trykk her!

Utfasing av «gamle» vegeferansar 1. november

Neste steg i utfasingsprosessen av gamle NVDB skjer 1. november.

Frå og med 1. november vil ikkje lenger vegreferanseobjektet 532 verte oppdatert på nytt og endra vegnett.

Samstundes vil og det gamle API-et (v2) i NVDB verte skrudd av, og løsninga Visveginfo blir ikkje lengre oppdatert med nytt vegnett.

Dei gamle vegrefranseobjekta vil framleis verte liggande i NVDB og kan søkast opp på same måte som Fartsgrense og Trafikkmengde, men vil ikkje lenger vert oppdaterte med ny verdiar og nytt vegnett. Etter kvart vil alle Vegreferanse verte sett historisk. Dei vert då ikkje lenger synlege i til dømes Vegkart utan å skru dato tilbake til før 1. november 2022.

I praksis vil dette seie at alle verktøy eller opperasjonar som er basert på 532-Vegreferanse vil slute å fungere etter 1. november. Dette inkluderer Vegkart-2019 (som vi har skrudd av alt som eit forvarsel), og objektoppdatering i NVDB Klassisk.

Men Vegreferanse er viktig å ta vare på for å kunne utføre ulike arbeidsoppgåver langt inn i framtida. Vi har difor nokre verktøy for å rekne om frå og til 532-Vegreferanse her: Oversette mellom ny og gammel vegreferanse. Desse vil vi forbetre i tida fram til utfasing av v2.

Vi vil og ha fokus på å løyse og finne alternativ til oppgåver som i dag framleis vert gjort i NVDB-123 så produksjonen ikkje går i stå etter utfasing.

Kvalitet på stikkrenner i NVDB

Det er for tiden stort fokus på å få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp i planleggingsarbeid for å unngå skader ved ekstremvær. Blant annet jobbes det med etablering av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag, bestående av data for terreng, dreneringslinjer, stikkrenner, kritiske punkt, klimadata og hydrologiske beregninger.


I Nasjonal vegdatabank (NVDB) har vi 560 000 stikkrenner registrert. Utfordringen er at man tidligere registrerte stikkrenner kun med en vegreferanse. Nå krever Datakatalogen egengeometri fra innløp til utløp (linje). Men dessverre har kun 43 % av stikkrennene egengeometri i dag.

Hvorfor vil vi skille på stikkrenner med og uten egengeometri?

  • For å oppnå best mulig resultat i analysesammenheng. Vi er avhengige av gode data på blant annet stikkrenner. Med gode data mener vi egengeometri og tilstrekkelig med egenskaper.
  • Stikkrenner uten egengeometri har kun stedfesting i forhold til vegnettet. Denne stedfestingen kan ha stor usikkerhet (+- 100 meter). Disse objektene kan derfor ikke brukes i en analyse for å finne dreneringslinjer.
  • Stikkrenner uten egengeometri har ofte lite eller ingen påkrevde egenskaper ihht Datakatalogen.
  • Stikkrenner uten egengeometri kan brukes for å estimere tidsbruk for kvalitetsheving av stikkrenner på europa- riks og fylkesveger (kommunale veger har i liten grad stikkrenner registrert på denne måten).
  • Kunne se på utviklingen i etablering av bedre kvalitet og fullstendighet på stikkrennedata i ulike områder.
  • Få en oversikt over hvor i landet en trenger å gå inn med ressurser for å få et bedre datagrunnlag.

Hvorfor økt fokus på etablering av egengeometri på alle stikkrenner, uansett vegeier?

  • Erfaring fra flom- og skredhendelser
  • Viktig med registrering av stikkrenner og flomveger for å kunne forebygge skader ved stor vannføring.
  • Tette stikkrenner er utløsende faktor eller bidragsyter til flomskred og skred, og at vannet tar nye løp og forårsaker skade.
  • Få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp til blant annet kommunene i planleggingsarbeidet for å unngå skader ved ekstremvær.
  • Hvor tar vannet vegen og hvorfor tar vannet vegen? Kunne gjøre analyser for å vise hva som skjer hvis f.eks ei stikkrenne går tett.

I regi av Geovekst arbeidsgruppe Vann, NVDB-brukerforum Innlandet og erfaringer fra noen kommuner, er det laget en veileder som tar for seg hvordan stikkrenner skal måles og kodes. Samt hva en bør tenke på før en starter prosessen med registrering. Enkelte kartkontorer er også godt i gang med å etablere dreneringslinjer for fylket. Stikkrenner med egengeometri fra NVDB er brukt som datagrunnlag sammen med andre vanndata og høydedata. For å få et mer riktig analyseresultat trengs en bedre fullstendighet i datasettet.

For å si noe om kvaliteten på dreneringslinjer i et område, har Statens vegvesen laget en statistikk over stikkrenner med og uten egengeometri som et hjelpemiddel. Oversikten kan også brukes for å prioritere områder som trenger kvalitetsløft.

Denne, samt andre rapporter og statistikk legger vi ut her: https://www.vegdata.no/rapporter-og-statistikk/

Kontaktperson i Statens vegvesen: Kari Anne Midtvold (kari.midtvold@vegvesen.no)

Les-API i ATM/test-miljø blir utilgjengeleg.

Vi er nødt til å ta ned API-Les i ATM/test-miljø for å teste ei endring vi planlegg i PROD til helga. ATM Les vil då vere nede frå eit tidspunkt no i ettermiddag (3/3 2022) til i morgon formiddag ein gong.

Målet med endringa er å kraftig redusere tidsbruken i IND som vil gjere at ventetida frå registrering i Skriv til data er tilgjengelg i Les vert betydeleg kortare enn i dag. Potensiell gevinst her er så stor og etterspurd at vi prioriterer å teste dette i ATM no så vi kan innføre det i PROD alt denne helga.

Demo datafangst 2. februar 2022

Vi pleier ikke poste oppsummering fra demo, men på grunn av situasjonen med dårlig stabilitet i Datafangst så kom det fram ting på demo vi mener bør nå fram til flere.

NVDB Rapporter:

Kan bestille zip-fil med V1,V2,V3,V4 og tilstand/skade. Sum veglengder: Ny rad med summen av kjøreveg og gang/sykkelsti.

Datafangst – ytelse og stabilitet

Ytelse og stabilitet henger sammen – hvis en type spørring går tregt så vil det bli en lang «kø» med disse trege spørringene, og i verste fall blir det så mange samtidige trege spørringer samtidig at alt sammen stopper opp.

Vi har tatt vekk «røde prikken» som viser hvilke kontrakter som er endret. Dette var en av de trege spørringene som ga oss utfordringer. Vi skal gjøre denne databasespørringen raskere og når den blir rask nok så kommer prikken tilbake.

Brukerønske ang den røde prikken: Vi har behov for denne typen «Vis at her er det skjedd endringer» på alle GUI-elementer, fra den overordnede listen med kontrakter helt ned til visning av enkeltobjekter.

Ekstremt tydelig og klar tilbakemelding på at vi må bli flinkere til å publisere driftsmeldinger fortløpende på twitter, og dernest bli flinkere til å skrive oppsummeringer om arbeidet med problemløsning (og øvrige planer) på vegdata.no.

Ny funksjonalitet i datafangst: «Opprett nytt strekningsobjekt»

Vist på forrige demo, men måtte gå en runde til fordi brukertesten avdekket mangler. I denne testprosessen fått gode innspill og idéer fra testerne våre, og ut fra det har vi laget flere løsningsforslag som vi mener tilsammen skal gi knallbra funksjonalitet. Men disse må prioriteres bak arbeidet med ytelse og stabilitet. Vi vil prøve å snurpe sammen en minimumsløsning som ikke vil være så brukervennlig som vi ønsker, men som fungerer godt nok til at den kan tas i bruk. Så får den knallgode implementasjonen komme senere, når vi har mer overskudd.

Balansering – arbeidet med ny versus gammel datafangst-løsning

Vi kommer ikke til å offisielt «fryse» videreutvikling av gammel datafangst-løsning selv om vi lager en ny. Verden endrer seg, og det kan dukke opp behov som er for viktige til at de kan vente på den nye løsningen. Vi nekter derfor å sette opp harde regler for hva vi gjør og ikke gjør av forbedringer i gammel løsning.

Aller høyest prioriterer vi at Datafangst virker! Ytelse og stabilitet henger sammen, og dette prioriterer vi høyt. Ref oversikten over arbeidet med å forbedre brukeropplevelse

Bortsett fra den nye funksjonen «Opprett nytt strekningsobjekt» vil det ikke bli tilført noe særlig nytt i eksisterende datafangst.

Vi vil også prøve å gjeninnføre del av de tingene vi måtte deaktivere på grunn av ytelsesproblemer, for eksempel «rød prikk» ved de kontraktene der det har skjedd endringer. Og det er ett og annet småtteri og bugs som ikke lenger fungerer like godt som før, det prøver vi å fikse. Og så er det slik at hvis vi med liten innsats kan gjøre en fiks eller forbedring som gir brukerne våre en bedre arbeidshverdag så prøver vi jo å klemme det inn. Men ikke forvent for mye.

Hvorfor bygger vi splitter ny Datafangst?

Kortversjon: På fem år har Datafangst vokst fra en enkel prototype til en kompleks applikasjon. I dag håndterer DF større datavolum enn den ble bygget for, og vi har en veldig uheldig blanding av gammel kode skrevet i ett rammeverk (Angular, som ikke blir videreutviklet) og ny kode skrevet i et annet rammeverk (React). Brukerne våre opplever treghet, og utviklernes jobb er unødig plundrete.

Den aller første versjonen kommer våren eller sommeren 2022. Denne versjonen vil kun ha det minimumet av funksjoner som trengs for å levere data til NVDB, men da kun for et snevert utvalg av data, med et minimum av de aller mest nødvendige funksjonene. Nye releaser vil komme i form av hyppige, men små forbedringer. Slik vil vi gradvis føye til mer avansert funksjonalitet. Gradvis vil den nye løsningen kunne overta stadig flere arbeidsoppgaver fra den gamle løsningen.

Presentasjon og stikkord fra møte 25.1.2022 om ny datafangst: