Smertefri oppgradering møter brutal virkelighet

Tilføyelse 08:58 12/5: Vegkart er ustabilt, vi regner med at det ikke er langvarig.

Tilføyelse 09:17 29/4: Vegkart er ørlite grann ustabilt, og kan innimellom være utilgjengelig. Som regel blir Vegkart tilgjengelig igjen etter kort tid (og viser at rutinene for avviksdetektering og restart fungerer!). Vi jobber med å finne og fjerne årsaken til stabilitetsproblemene. Men NVDB api fungerer!

Tilføyelse 09:08 25/4: Vegkart friskmeldt. (Men visning av flyfoto fungerer ikke!). For å få flyfoto til å fungere må vi a) å få ordnet nytt oppsett på kartverkets BAAT tjener, b) justere vår egen konfigurasjon ørlite grann. Enkelt å fikse (uten nedetid!), men regner nok med at det tar et par dager — det er mange aktører som hver må gjøre en liten justering.

Tilføyelse 08:40 25/4: Vi var litt for raske med å friskmelde vegkart. Konfigurasjonen må justeres litt. Vi har en kvikk fiks som vi regner med vil løse problemet, håper det kan gå fort å få det på plass. API’et fungerer normalt.

Tilføyelse 10:50 24/4: Både NVDB API og vegkart fungerer normalt. Eneste unntak er visning av flyfoto i vegkart (ny funksjonalitet), pga endringer i konfigurasjonsoppsett. (Vår tilgang til Norge Digitalt-tjenester må justereres etter ny konfigurasjon, og det tar trolig noen dager)    

Tilføyelse 10:50 24/4: Hverken NVDB API eller vegkart er tilgjengelig. 

Tilføyelse 09:36 24/4: Vegkart fungerer ikke, men NVDB api fungerer fungerte normalt; Situasjonen stabiliserte seg onsdag ettermiddag, og alt så ut til å virke i både vegkart og NVDB api. Men — torsdag morgen sluttet vegkart å fungere pga et konfigurasjonsproblem. Vi regner med at dette skal la seg løse raskt..

Tilføyelse 15:36 23/4: Vi jublet litt for tidlig; det mangler manglet tydeligvis noen objekttyper, f.eks fikk vi null treff på trafikkmengde. FIKSA i løpet av onsdag ettermiddag.

Tilføyelse 14:54 23/4: Alt ser ut til å virke normalt igjen. Vi beklager ulempen, og krysser fingrene…

Vi ruller ut ny versjon av Vegkart og NVDB api’et. Dette skal skje uten at brukerne merker noe som helst — annet enn at vi har gjort en del flotte forbedringer.

Dessverre gikk det ikke slik i dag. Eksakt hvorfor vet vi ikke helt, vi kommer tilbake med mer info når vi vet hva som gikk galt, og når ting kommer på lufta igjen. Sist gang dette skjedde måtte vi vente på at total re-indeksering skulle bli ferdig, og det tok dengang cirka halvannet døgn.

Vi beklager på det sterkeste de ulempene dette medfører. Beta-perioden skal brukes aktivt til å perfeksjonere driftsrutiner — men uten at det gir denne typen ulemper for brukerne våre.

KOSTRA-rapportering for kommunal veg

KOSTRA-rapportering er en oppgave som krever mye ressurser av offentlig forvaltning. En av de vanskelige tingene er å telle riktig lengde på vegnettet — selv internt i Vegvesenet sliter vi med det. I vår iver etter å fornye, forbedre og forenkle har vi selvsagt tenkt på hvordan dette kan gjøres mer elegant.

I vegkart og NVDB api’et får man summert opp lengden til alle strekningsobjekter i et søk (det inngår i responsen fra api’et søkefunksjon). Slik sett kunne man brukt et hvilket som helst heldekkende datasett (f.eks. fartsgrenser) til å finne lengden på vegnettet. Vi vegdata-nerder anbefaler at man bruker vegreferanse, men det er et par fallgruber: Vi tar ikke med såkalt «fiktiv veg», og søket avgrenses til vegstatus «eksisterende veg».

Eksakt hvorfor det er slik blir litt for omfattende å gå inn på nå, men interesserte anbefales å begynne lesningen i den aldeles utmerkede håndbok v830 Nasjonalt vegreferansesystem.

For alle andre så holder det å vite at dette vegkart-søket gir deg lengden på kommunale veger i Arendal kommune. Tallet du er ute etter er 239.419 meter (per 9/5 2017), som du ser i Vegkart.

Vegkart-søk for KOSTRA-rapportering. Vegreferanse på kommunalveger med filter: Vegtype forskjellig fra "Fiktiv veg" og vegstatus lik "Eksisterende veg" og "konnekteringslenke forskjellig fra konnekteringslenke" (dvs vi tar IKKE med konnekteringslenker i søket)

Disclaimer: Jeg aner ikke om KOSTRA rapportering også omfatter private veger og skogsbilveger. I så fall er det trivielt å føye dem til i søkefeltet.

For lokalpatrioter utenfor Arendal er det selvsagt trivielt å skifte ut den vakre sørlandsbyen med sin egen favorittkoummune: Klikk på «x», en bak Arendal, klikk på en ledig plass i søkefeltet og skriv ditt kommunenavn. Press Enter.

Voila, instant KOSTRA-rapportering!

NVDB gjør åpen forvaltning

Vi som synes det er artig med vegdata og sånn synes det er kjempeartig at de nye tingene vi gjør  — er nettopp den typen digitalisering som Storting og regjering ønsker fra forvaltningen. At vi kan gjøre det — i stedet for å snakke om det — er selvsagt kjempemoro.

Åpne data er bra — åpen forvaltning er fantastisk!

På mange måter slipper Nasjonal Vegdatabank (NVDB)  ekstremt billig unna fra det felles digitaliseringsprosjektet: Andre etater må sikre at svært sensitive personopplysninger ikke havner på avveie, samtidig som data flyter elegant mellom fagsystem og etater. Vi vegnerder skal bare bygge moderne grensesnitt mot vårt felles register over vegnettet. Med ytterst få unntak er dette offentlig informasjon som bør, kan og skal være åpent tilgjengelig.

NVDB api’et inngår i en modernisering av Vegvesenets tekniske infrastruktur. Det nye API’et gjør at vi kan fornye, forenkle og forbedre, med svært gode resultater — og vi er bare så vidt i gang:

  • Hva skal NVDB inneholde? Informasjonen i NVDB har en nøkkelrolle i planlegging av samferdsel (på alle tidshorisonter!), og i forvaltning og drift av vegnettet. Balansegangen mellom hva som skal lagres i NVDB og hva som hører hjemme i andre fagsystem er krevende, og krever et godt hode og evne til samarbeid på tvers av fagmiljø og avdelinger.
  • Vi vil servere et topologisk, navigerbart vegnett i API’et. (Vi mekket en kjapp prototyp til frigjøringen av kartdata H-2013, bare for å vise hvordan vi tenker).
  • Skrivefunksjoner for fagdata basert på REST prinsipper. Dette er faktisk litt tøffere enn det høres ut som, f.eks. har en moderne tunnel relasjoner til flere tusen andre vegobjekter – eksempel. Krevende, men moro! 
  • Ny vegnettseditor.
  • Skrivefunksjoner for vegnett (dette tar vi til sist).

Dette gjør vi fordi vi trenger disse moderniseringene internt i Vegvesenet — men det er en fryd og fornøyelse å kunne tilby de samme grensesnittene til resten av samfunnet.

Dette er åpen forvaltning i praksis — og det er vi stolte av!

A little note to oor our international fans

We (the Norwegian Road Administration) have received some intriguing questions about the API to the Norwegian Road Data Base. Unfortunately for Non-Norwegian programmers, all documentation is in Norwegian only. Hopefully, this very brief introduction may motivate you to learn a very beautiful language. (It aint that hard – even the children here speak it fluently). Or perhaps we some day should adapt to the other 99.93% of the population and provide documentation in English…

Update 2020: Use version 3 of NVDB api https://nvdbapiles-v3.atlas.vegvesen.no/dokumentasjon/

Update 2020: You may also enjoy this English summary: https://nvdbtransportportal.vegdata.no/

Virtually all data in the Norwegian Road Data (NVDB) base are available under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD), without carge.

If you want road data for navigational purposes you should have a look at the data we use in our own route planner (esri and spatialLite formats).

Besides the road network itself, the NVDB has of lots of data attached to the road network (think of those as anything road related found along the topological network). We have more than 300 different types of objects tied to the road network: Speed limits, toll station, traffic flow, traffic accidents, curvature, … the list goes on. Those objects are all defined in our data catalogue. (The official version is a java program, you’ll find a link to it here, most of you will probably prefer our unofficial web version). And (virtually) all of those data are available through our road database (NDRB) api.

The data structure in the NVDB API may seem a little complex at first, in particular if you expect everything to have a straightforward name – value data structure. Each object has a list of egenskaper  (propertiesplural), containing any number of  the element egenskap (property, singular). Each egenskap (property) has an ID, a name (navn), a value (verdi) and a link to it’s own definition in the data catalogue.

To find what it actually costs to pass the station you’d search through the list of egenskaper  for the egenskap  with ID = 1820 and inspect that value (verdi). You’d probably expect the value to be in Norwegian Kroner, and you’d be right — which is confirmed by the tag enhet (unit).

And don’t forget the API’s twin companion Vegkart, which is a web application that shows data directly from our API. Seeing the objects location and probing their properties might be helpful to those unfamiliar with our API. Your successful Vegkart-query contains a download-link that takes you directly to NVDB api.

Toll station at Klett, south of Trondheim, Norway.

Toll station at Klett, south of Trondheim, Norway.

Any results from a successful Vegkart query can be downloaded (as csv or SOSI), but with some caveats.

Vi skifter sikkerhetssertifikat!

Eksisterende sikkerhetssertifikatet for https://www.vegvesen.no går ut på dato den 9.2.2014, og vi planlegger å fornye det 3.2 kl 12.

I en ideell verden skal dette skje uten at brukerne merker noe som helst. Dessverre må vi nok anta at en del av våre brukere må oppdatere sertifikatinformasjon. Det er noen standardtricks med «AddTrust External CA Root»*  og lignende; eksakt hva og hvordan avhenger jo av hvilken klient og plattform du bruker. Nytt sertifikat kan lastes ned fra vegvesen.no.

 

Må man krangle med elgen for å forstå lineære referanser?

Vi er så heldige i Statens Vegvesen å ha veldig flinke fagfolk innen mange områder. Knut Jetlund er en av mange flinke kolleger som godt kunne fortjene litt mer skryt for kompetanse og innsats. Foruten det daglige slitet med å flytte rundt og kna på geografiske data så deltar Knut i standardiseringsarbeid nasjonalt og internasjonalt, med vegnett og lineære referanser som spesialområde.

Vi er veldig glade i det geiniale verktøyet FME for å kna i geografiske data. Derfor synes vi det er ekstra gøy når produsenten ikke bare legger merke til Knuts arbeid med lineære referanser, men bruker det som utgangspunkt for webinar og blogginnlegg.

(Ekstra skryt til Norkart Geoservice for å være kjappe med å reklamere for et svært severdig webinar… )

You can’t reason with a moose – blogginnlegg om lineære referanser (Safe software).

Er vegen kommunens eller statens ansvar?

Etter de forrige innleggene har vi fått en del spørsmål — hvordan kan vi enklest mulig vise om vegen er kommunens  eller statens (d.v.s. Statens Vegvesens)  ansvar? Aller helst skulle vi vist de kommunale vegene i en farge, mens europa-riks- og fylkesveger ble en annen farge. (Fylkesveger er selvsagt fylkeskommunens ansvar, men Vegvesenet hjelper til på vegne av fylkeskommunen).

Dette klarer vi ikke i dagens vegkart-løsning. Den som vil lage sine egne kartløsninger kan glede seg over at logikken støttes i maskineriet bak (vårt åpne api), men dette hjelper dessverre ikke våre ivrige vegkart-brukere. Det nærmeste vi kommer er en av disse løsningene:

  • Løsning 1 (den enkleste) Marker alle kommunale veger (skogsbilveg, privat veg, kommunal veg), slik som nedenfor. Veger uten markering er da statens ansvar.
  • Løsning 2 Utvid den løsningen vi foreslo her ved å legge til tre nye vegreferanse – elementer, hvert med et egenskapsfilter lik h.h.v. Vegkategori=Europaveg, Fylkesveg eller Riksveg. Dette blir en veldig komplisert løsning, med svært mange klikk før man er i mål. Resultatet har masse glade farger som jeg personlig synes blir utrolig rotete, men det er jo smak og behag.

Her viser vi hvordan den første løsningen blir seende ut:

Vegkart - søk: Vegreferanse på private, kommunale og skogsbilveger i Kristiansand.

Nei, det er ikke så mange skogsbilveger i Kristiansand sentrum. Men sammen med kommunale og private veger er de en del av det «kommunale vegnettet» som ikke er statens ansvar.

Lenke til dette søket.

Husk at for akkurat dette søket kan du bli grundig lurt av maksgrensen på antall objekter i kartet. P.t. har vi standardgrense på 500 objekter samtidig, og du skal ikke zoome så veldig langt ut før du er over denne grensen. Klikk på #-symbolet til høyre for Vegreferanse for å øke til et mer rimelig tall.

 

 

Fartshumper på fylkesveger

Det er på tide å si noe om filtrering på vegkategori — eller mer presist: Hva slags type veg det er — og hvem som eier vegen. Vi har i dag disse seks vegkategoriene:

Europaveger
Riksveger
Fylkesveger
Kommunalveger
Privatveger
Skogsbilveger

Merk at Motorveg ikke er noen vegkategori, men en egen objekttype. Igjen anbefaler vi den aldeles utmerkede håndbok v830 (Nasjonalt vegreferansesystem), som har en aldeles utmerket innføring i emnet.

Alle søk i vegkart (og NVDB-api) kan filtreres på vegkategori!

For eksempel kan vi finne alle fartshumper på fylkesveger i Trondheim med dette søket:

Vegkart-søk på fartsdempere langs fylkesveger i Trondheim kommune.

Vegkart-søk på fartsdempere langs fylkesveger i Trondheim kommune.

Lenke til søket. Vi kan også føye til flere vegkategorier i samme søk.

For en tid tilbake viste vi også et eksempel hvor vi gjorde kreativ bruk av egenskapsfiltrering for å vise kommunale veger, private veger og skogsbilveger med separate farger i vegkart. (Se eksempel). Dette kunne vi gjøre fordi objektet Vegreferanse har egenskapstypen Vegkategori. Men vegreferanse-objektet er helt spesielt på mange måter (igjen, vi viser til håndbok v830), og dette trickset kan vi ikke bruke på noen av de andre objekttypene.

Men — felles for alle data i NVDB er at vi kan avgrense søket til hvilken veg som objektet er knyttet til, slik vi gjør med fartshumpene over (gi meg fartshumper langs fylkesveger). Vi kan også avgrense et spesifikt vegnummer, for eksempel fylkesveg 901 i Trondheim kommune:

Vegkart-søk fartsdempere langs Fv901 i Trondheim kommune.

Fartsdempere langs Fv901 i Trondheim kommune.

Lenke til dette søket.

Hvor står skiltet?

Jeg fikk en rutebeskrivelse over telefon, men fikk ikke helt med meg eksakt hvor og i hvilken retning jeg skulle svinge av fra E6, og både lydkvalitet og uvant dialekt var barrierer mot effektiv kommunikasjon.

Det som berget situasjonen var opplysningen om «trur det er skiltet til Hovin» — og litt kreativ bruk av vegkart.

Objekttype skiltplate med filter Tekst = Hovin gir 5 treff i aktuelt område, resten var trivielt.

Vegkart-søk på skilt med teksten "Hovin" i Trøndelag

Skilt med teksten «Hovin» i Trøndelag

Lenke til dette søket.

Er vegen kommunal eller privat?

I vegkart kan man klikke på en veg og få opp en såkalt vegreferanse.

Vegreferanse vist i Vegkart

Vegreferanse

Her får du opp en litt i overkant kryptisk kode:  «KV 4500 H1 m713»

Den første bokstaven («K» ) forteller deg at vegen er kommunal, mens tallet 4500 er selve vegnummeret. For skogsbilveger er første bokstav «S», private veger har en «P», mens europa-, riks-, og fylkesveger har «E», «R» eller «F». Resten av koden er grundig forklart her: Nasjonalt vegreferansesystem – håndbok v830

Men hvordan kan jeg få et kart som viser hvilke veger som er kommunale og private?

Med den nye versjonen av vegkart kan du nå søke på flere ganger på samme objekt. Kombinert med egenskapsfilter kan du for eksempel søke tre ganger på objektet «vegreferanse» med filter for vegkategori lik kommunal, privat og skogsbilveg, og dette vil bli tegnet opp med ulike farger i kartet. For eksempel slik:

Vegkart-søk for å vise private v.s. kommunale veger - og skogsbilveger

Vegkart-søk for å vise private v.s. kommunale veger – og skogsbilveger

Lenke til dette søket

Visst finnes det verktøy der det er mer intuitivt og kjappere å få fram kart over kommunale versus private veger. Vi har absolutt ingen ambisjon om at vegkart skal være førstevalg til absolutt alt — noen oppgaver er og blir mer rett fram i andre verktøy, og det er slik det skal være.

Vi vil først og fremst vise at vegkart nå kan brukes på nye og mer kreative måter, med enda smartere spørringer.

Tilføyelse: Vegreferanse er på mange måter spesiell, og den eneste objekttypen som har egenskapen Vegkategori som vi kan utnytte på akkurat denne måten. Hvis vi ønsker å avgrense søk etter andre typer data til f.eks. kommunale veger eller fylkesveger må vi gjøre ting på en litt annen måte. Vi sier litt mer om dette i dette innlegget.