Linda Therese Støeng og Knut Jetlund, Statens vegvesen, og Tore Abelvik, Statens kartverk
Statens vegvesen, Statens kartverk og kommunene samarbeider om innsamling, kvalitetssikring og leveranser av data for navigasjon i vegnettet.
Ruteplanlegging, flåtestyring og sanntidsnavigasjon i vegnettet ved hjelp av satellittnavigasjon og digitalt vegnett har blitt en sentral del av hverdagen for både privatpersoner, transportnæringen og ikke minst nødetatene. Med utgangspunkt i nettverksdata og avanserte beregningsalgoritmer finner systemene beste veg mellom to posisjoner. Dette sparer tid for den enkelte og for transportørene, det sparer miljøet for unødvendige utslipp, og det redder liv og verdier ved at nødetatene kommer raskere fram til riktig adresse.
Vi gjør oss avhengige av løsningene, og forventer at data til en hver tid er oppdaterte — samtidig som konsekvensene av feil i data eller feil bruk av dataene kan være dramatiske
Samtidig er det også slik at vi gjør oss avhengige av løsningene, og forventer at data til en hver tid skal være oppdaterte og korrekte. Konsekvensene av feil i data eller feil bruk av dataene kan være dramatiske, enten det er utenlandske vogntogsjåfører som kjører seg fast på vinterstengte fjellveger, eller enda verre: et utrykningskjøretøy som kjører feil og bruker for lang tid på å finne fram til skadestedet.
Det stilles andre krav til data til bruk i nettverksnavigasjon enn til vanlige kartdata. Et navigerbart nettverk må henge sammen i kryss, og lenkene må kjenne hvilke andre lenker de henger sammen med (nettverkstopologi). Nettverket har også restriksjoner og begrensninger som styrer hvor det er mulig og tillatt å ta seg fram. Dette kan for eksempel være envegskjøringer, svingerestriksjoner, fartsgrenser eller høydebegrensninger. I kompliserte kryss med flere felt er det behov for informasjon om hvilket felt man skal plassere seg i for å komme videre dit man skal.
Andre data skal også henge sammen med nettverksdataene. Spesielt gjelder dette adressedata, der det er viktig å ha den logiske sammenhengen mellom et adressepunkt og tilhørende veg. I mange tilfeller kan nærmeste veg til et adressepunkt være en annen enn den innkjørselen går fra, og ved manglende kobling kan da kostbar tid gå tapt ved en utrykning.
Denne artikkelen beskriver forvaltning, kvalitetssikring og distribusjon av vegdata. Adressedata forvaltes i Matrikkelen, og er ikke tema for artikkelen.
Forvaltning av vegdata
Det digitale vegnettet og informasjon knyttet til dette forvaltes i Nasjonal vegdatabank, NVDB. Det topologiske vegnettet er selve basisnettet i NVDB, og all annen informasjon knyttes til dette basisnettet. På denne måten kan vegnettet holdes stabilt selv om tilhørende informasjon som fartsgrenser, vegbredder osv. endres, og informasjon kan også knyttes til vegnettet uavhengig av kanalisering og inndeling i felt.
Data for europa-, riks- og fylkesveger forvaltes av Statens vegvesen gjennom kontinuerlig oppdatering, og viktige endringer skal være på plass i NVDB ved åpning av veganlegg. Data for kommunale, private og skogsbilveger forvaltes av Statens kartverk etter periodiske innmeldinger fra kommunene i forbindelse med forvaltningsrundene for FKB. Statens vegvesen og Statens kartverk avsluttet i 2013 et fellesprosjekt for forbedring av vegnettsgeometrien i NVDB, og dette prosjektet ga spesielt en markant forbedring på fullstendighet og nøyaktighet på kommunale, private og skogsbilveger.
Dataflyten mellom Statens kartverk og kommunene har vært en utfordring over tid, og for å bedre denne er det nå utviklet et eget forvaltingsdatasett, FKB-Vegnett. Datasettet eksporteres fra NVDB, og kommunene bruker så dette for å melde endringer tilbake til Statens kartverk. Statens kartverk kvalitetssikrer endringene, og legger disse inn i NVDB. Det er også satt i gang et arbeid i regi av Geovekst på forvaltningsstrategi for primærdata. En egen arbeidsgruppe for vegtema omfatter blant annet FKB-Vegnett. Det er grunn til å tro at arbeidet vil gi ytterliggere forbedring av forvaltningen, med bedre muligheter for kommunene for å rapportere endringer fortløpende. Videre er det utviklet en ny vegnettseditor for NVDB, som allerede etter kort tids bruk hos Statens vegvesen og Statens kartverk viser positive resultater.
Statens kartverk har som mål å ta tak i endringsdata fra kommunene fortløpende. Dette har vært en utfordring til nå, men med nytt redigeringsverktøy og nye forvaltningsrutiner er det håp om at situasjonen vil bli mye bedre.
Kvalitetssikring
Vegdata skal gjenspeile det fysiske nettverket med topologi, kanalisering og felt, samt restriksjoner og annen informasjon knyttet til nettverket. Konsekvensen er at datamodell og redigering av data blir noe mer komplisert enn vanlige kartdata. Statens vegvesen og Statens kartverk har derfor egne spesialister som sitter på fulltid med redigering og kvalitetssikring av vegnett.
Som nevnt i innledningen kan konsekvensene av feil og mangler i vegdata være dramatiske, og det er derfor behov for en sentral kvalitetssikring av data som skal legges inn. Dette omfatter geometri og topologi, med krav om sammenheng i nettverket på ulike detaljeringsnivåer, fullstendighet på restriksjoner mm.
Det stilles andre krav til data til bruk i nettverksnavigasjon enn til vanlige kartdata
I tillegg til kvalitetssikringen ved innlegging av data kjøres det også en rekke kontroller og tilhørende oppretting i forbindelse med leveranse av produkter fra NVDB. Dette omfatter test av sammenhenger og logisk konsistens i nettverket, og beregning av kjente ruter for å finne avvik. Typiske situasjoner er små gap eller manglende sammenkoblinger i nettverket, som fører til at en rute blir lagt via store omveger.
Distribusjon
Det finnes i dag flere kanaler ut for vegdata fra NVDB. De ferskeste dataene er tilgjengelige via NVDB-API, som gir enkel og rask tilgang til både vegnett og annen informasjon. Enkelt innsyn i dataene via NVDB-API er mulig både via portalen Vegkart (https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/) og gjennom egne tillegg for vanlige GIS-løsninger. Statens vegvesen har fått mye skryt for å åpne opp tilgangen til NVDB gjennom NVDB REST-API, og ble i 2013 kåret av Difi til Norges mest åpne etat på bakgrunn av nettopp dette.
For leveranse av produkter og tjenester for nettverksnavigasjon er det imidlertid ikke nok med tilgang til de ferskeste dataene. Da vil en fort kunne få feil i form av at en ny veg er lagt inn i datasettet, men at viktige restriksjoner ikke er lagt inn enda. Et annet eksempel er manglende koblinger på grunn av at bare deler av et nytt veganlegg er lagt inn. Det er derfor viktig å kunne tilby kvalitetssikrede, versjonerte produkter og tjenester.
Elveg er et slikt produkt som har eksistert i mange år. Dette produktet leveres i samarbeid mellom Statens vegvesen og Statens kartverk fire ganger i året (http://data.kartverket.no/download/). Produktet består av kommunevise datasett med vegnett, restriksjoner og adressedata. I forbindelse med produksjon av Elveg kjøres en rekke tester og opprettinger slik det er omtalt over. Elveg har sine klare svakheter, og i første rekke gjelder det hyppighet på leveranser, kommunevise datasett, kun SOSI-format, og et begrenset utvalg restriksjoner i tekstfiler. Likevel er Elveg et produkt som blir aktivt brukt av mange.
Mer moderne løsninger er å tilby kun endringsdata, leveranse av en komplett, landsdekkende nettverksdatabase i åpne formater, og ikke minst ruteplanlegging som en tjeneste. I dette inngår også en bedre kobling mellom gater i vegnettverket og adressepunkt fra Matrikkelen.
Vi arbeider med alle disse løsningene, og både ruteplantjenesten og databasen som brukes i den er tilgjengelige via data.norge.no (http://data.norge.no/data/statens-vegvesen/vegnettsdata-til-navigasjon). Mer moderne løsninger gjør det også enklere for tilbydere av data og tjenester å levere oppdaterte produkter til brukerne.
Utvidet nettverk
Vegnettet i NVDB omfatter alle kjørbare veger, samt skiltede gang- og sykkelveger. Tradisjonelt har bruksområdet for denne typen data vært bilnavigasjon, men vi ser i økende grad at det digitale vegnettet må ses på som en del av et større, multimodalt nettverk der både bil, buss, tog, båt og fly inngår, samt nettverk for gående og syklende. Dette ser vi blant annet gjennom arbeidet med INSPIRE Transport Networks.
De ulike transportformene må bindes sammen av overgangsnoder, og i tillegg er det behov for registrering av stier og snarveger der syklister og fotgjengere tar seg fram. Også traktorveger som ikke er kjørbare med vanlig bil er viktige lenker i et komplett nettverk, for eksempel for utrykningskjøretøy.
Det nye primærdatasettet FKB-TraktorvegSti er et trinn på vegen mot et mer komplett nettverk. Datasettet skal omfatte stier, gangveger, traktorveger mm. som i dag ikke inngår i NVDB. Mye av dette finnes allerede i produkter som N50, men gjennom FKB-TraktorvegSti skal dataene samles og struktureres bedre for bruk som nettverksdata.
Både nasjonalt og internasjonalt er løsninger og tilrettelagte data for navigasjon i vegnettet et stort forretningsområde. Begge de to store internasjonale leverandørene av data ble kjøpt av andre aktører i 2008: Navteq ble kjøpt av Nokia for 40 milliarder kroner, mens TeleAtlas ble kjøpt av TomTom for 23 milliarder kroner. Det er her verdt å merke seg at Nokia pekte på data til fotgjengernavigasjon som en av de store motivasjonsfaktorene for å gå inn på dette området. Parallelt med disse bygger også Google sitt eget nettverksdatasett.
Alle disse aktørene bruker store summer på å vedlikeholde sine datasett. I Norge har vi en skattkiste i form av NVDB, en løsning andre nasjoner misunner oss sterkt og som de private aktørene har stor glede av. Men vi er avhengige av at både innsamling, foredling og distribusjon av data skjer på en måte som sikrer kvalitet og oppdaterte data. Og disse prosessene skal vi forbedre videre for å kunne tilby enda bedre data og løsninger for navigasjon i et komplett, framtidsrettet nettverk.